Gangen i en straffesak

Etterforskningsfasen

Politiet påbegynner som regel en etterforskning når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. Etterforskningen starter som oftest med en anmeldelse fra den som har vært utsatt for et lovbrudd. I noen tilfeller er det politiet selv som anmelder et straffbart forhold.

Etterforskningen tar sikte på å finne de nødvendige opplysninger for avgjørelsen av spørsmålet om tiltale. Etterforskningen tjener således også som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og evt. reaksjonsfastsettelsen.

På grunnlag av det som fremkommer i etterforskningen kan påtalemyndigheten henlegge saken eller så kan en eller flere personer komme i politiets søkelys for utførelsen av det straffbare forholdet. Den eller disse personene får ofte betegnelsen som mistenkt.

Mistenkt

Som mistenkt i en straffesak anser politiet det slik at den mistenkte med en grad av sannsynlighet kan antas å være den som har begått eller medvirket til en straffbar handling som er under etterforskning. 

Som mistenkt har man en rett til å bli kjent med mistanken og hva saken dreier seg om. En mistenkt har ingen forklaringsplikt om forhold som kan påføre straffeansvar for en selv eller nære familiemedlemmer.

En mistenkt har rett til å la seg bistå av en forsvarer. Det offentlige vil imidlertid ikke betale for forsvarer bistand før personen er siktet, og i utgangspunktet kun dersom fengselsstraffen kan være lenger enn seks måneder

Siktet

En mistenkt får status som siktet når mistanken mot vedkommende er så sterk at politiet erklærer vedkommende for siktet, tiltale er tatt ut for retten, eller når det er iverksatt tvangsmidler mot vedkommende. Tvangsmidler kan være pågripelse, ransaking, beslag eller liknende.

Som siktet har man fulle partsrettigheter. Status som siktet medfører altså rettigheter som en mistenkt ikke har. Som siktet har man blant annet rett til å få lese alle dokumentene i saken, vedkommende kan også gjøre seg kjent med bevisene mot han/henne og vedkommende har rett til å ta til gjenmæle for eksempel ved å kreve vitner (til han/ hennes fordel) avhørt. En siktet har også rett til å forsvare seg selv eller via en forsvarer etter eget ønske. I de fleste tilfeller har en siktet også rett på å få en forsvarer (etter eget ønske) på det offentliges bekostning. Som siktet har man ingen plikt til å forklare deg for politiet, eller bidra til egen domfellelse.

Enhver som blir siktet for en straffbar handling har rett til å bli underrettet straks, og i et språk han/henne forstår.

En siktet har også krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven § 444 flg., dersom forfølgningen mot ham blir innstilt. Dersom påtalemyndigheten mener den siktede har begått den straffbare handlingen vedkommende har vært siktet for tar påtalemyndigheten ut tiltale.

Tiltalt

Som nevnt ovenfor tar påtalemyndigheten ut en tiltalte dersom påtalemyndigheten mener den siktede har begått den straffbare handlingen vedkommende har vært siktet for.

En tiltale er et anklagedokument som legges frem for tingretten. Anklagerdokumentet eller tiltalebeslutning som det som oftest blir kalt skal angi den straffbare handling, og hvilke straffebud som påstås overtrådt. Tiltalebeslutningen må også inneholde en kort og nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted.

Tingretten vil etter å ha mottatt tiltalebeslutningen beramme en dato for en rettssak. I rettsaken vil som oftest en dommer og to meddommere ta stilling til om den tiltalte er skyldig. Under rettsaken har den tiltalte som regel krav på en forsvarer etter eget ønske. Det er det offentlige som i betaler forsvarerens honorar i de aller fleste tilfeller. 

Dersom retten kommer til at den tiltalte er skyldig utmåles en straff, les mer under Rettsaken.

Dersom en tiltalt blir frifunnet har kan man ha krav på erstatning, les mer under Erstatning for uberettiget strafforfølgning.

Forsvarerteamet
© Forsvarerteamet. Alle rettigheter reservert.