Varetekt

I noen tilfeller kan en som er siktet settes i fengsel før straffesaken mot han/hun starter.

For at en siktet skal bli varetektsfengslet, må det være skjellig grunn til å mistenke han/henne for en straffbar handling som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder. "Skjellig grunn" betyr at det må være mer sannsynlig at siktede har gjort det han/hun beskyldes for, enn det motsatte.

I tillegg må minst en av de 4 grunnene nedenfor være tilstede:

  • Unndragelsesfare. Med unndragelsesfare menes at det er fare for at den siktede rømmer og ikke møter til rettssaken.
  • Bevisforspillelsesfare. Med bevisforspillelsesfare menes at det er fare for at den siktende vil ødelegge bevis, for eksempel ved å kontakte og påvirke vitner, true vitner eller tilpasser sin forklaring til andres forklaringer. I slike tilfeller har politiet behov for å ha den siktede i varetekt inntil politiet får gjennomført nødvendig etterforskning.
  • Gjentakelsesfare. Med gjentakelsesfare betyr at det er sterk fare for at den siktende vil begå ytterligere straffbare handlinger dersom han/hun ikke settes i varetekt.
  • Siktede selv ber om å bli varetektsfengslet

 

Politiet kan kun holde en siktet i varetekt i 3 dager. Dersom politiet ønsker å holde en siktet varetektsfengslet utover 3 dager må spørsmålet avgjøres av domstolen i et såkalt fengslingsmøte.

Det er vanlig at påtalemyndigheten (politiet) ber om at siktede varetektsfengsles for en nærmere bestemt periode i fengslingsmøtet. Mest vanlig er det at påtalemyndigheten ber om fire ukers varetekt. I fengslingsmøtet vil en dommer bestemme hvorvidt en siktet fortsatt kan holdes i varetekt etter å ha hørt påtalemyndigheten og forsvarers argumenter for og imot nødvendigheten av en varetektsfengsling. 

Dersom den siktede varetektsfengsles skal han/ hun løslates når varetektstiden er utløpt, men påtalemyndigheten kan be om forlenget fengsling hvis de har behov for det. Da må det holdes et nytt fengslingsmøte i domstolen. Det finnes ingen øvre grense for hvor mange ganger en varetekt kan bli forlenget, og i alvorlige og kompliserte saker hender det at varetektstiden kan strekke seg til mer enn ett år. 

Av hensyn til etterforskningen kan retten bestemme at siktede ikke skal ha adgang til Internett, aviser, radio eller TV. Retten kan også bestemme at siktede ikke kan motta besøk, sende eller motta brev og lignende eller bruke telefon. Noen ganger bestemmer retten at besøk, brevveksling og telefonering bare kan skje under kontroll av politiet.

Den tiden en siktet sitter i varetekt vil gå i fradrag dersom han/hun senere dømmes til fengselsstraff.

Forsvarerteamet
© Forsvarerteamet. Alle rettigheter reservert.